onsdag 4. mars 2015

Prolog: Den du ikke var

Til alle som har ventet på den neste boken til forfatteren av "Du elsket alltid havet" - nå kommer Lucy Clarkes nyeste bok "Den du ikke var"! 





"Du elsket alltid havet" var hennes debutroman, og den var blant de 100 mest solgte bøkene i Norge i 2014. Den nye boken er en intens, følelsesladet historie om sterk kjærlighet, tap og bedrag:

"Da Evas mann dør i en tragisk dukningsulykke, bestemmer hun seg for å møte familien han ikke hadde kontakt med. Reisen går til Tasmania, der møtet med svogeren forandrer Evas liv for alltid. 

Bit for bit legges puslespillet, som til sist viser et helt annet og mørkere bilde av ektemannen Eva trodde hun kjente. Hun kan ikke engang være sikker på om han virkelig var den mannen hun ble forelsket i. 


Selv om det er fylt av sorg og forvirring, vekkes hjertet hennes på nytt. Men kan hun noen gang stole på seg selv igjen - og andre? 


Sannheten er - at alt var løgn." 


Vi fikk helt gåsehud da vi leste prologen til "Den du ikke var", og vet du hva? Vi deler gjerne de første sidene i den nye boken med dere: 

"Jackson drar lua ned over ørene og kaster et blikk på Eva, som ligger sammenkrøpet i sengen med dyna dyttet innunder haken. Øynene hennes er fortsatt lukket da hun mumler fram en søvnig lyd som betyr: Ikke gå.
Men han er nødt. Han kan ikke ligge ved siden av henne når han føler som han gjør. Han har vært våken i timevis, stirret inn i det tomme mørket, tenkt og tenkt, gått gjennom valgene sine og konsekvensene de vil få. Han trenger å komme seg ut av huset, føle vinterens bitende vind mot ansiktet.
Han løfter et hjørne av dyna, akkurat nok til å blottlegge Evas nakne skulder, og legger leppene mot den. Han snuser inn duften av den søvnvarme huden. Så glatter han dyna på plass, tar med seg fiskeutstyret sitt og går.

Stranda er ødslig og tom i det dystre mørket. Det er en av disse engelske morgenene han ennå ikke har vent seg til – når dagslyset aldri bryter helt gjennom og lampene innendørs er tent hele dagen. Han trekker skuldrene opp mot ørene for å holde varmen i blåsten.
Når han kommer til en ur av store steiner som strekker seg helt ned i sjøen, stanser han. Han gransker bølgene som ruller og slår mot steinene og knuses i en eksplosjon av hvite dråper.
Han venter på et opphold mellom bølgetoppene, og når det kommer, klatrer han opp på klippeformasjonen og skynder seg ut på den ytterste kanten. Det er der fisken kommer til å bite når strømmen er sterkest. Jackson er lett på foten etter å ha løpt barføtt over Tasmanias svaberg og klipper hele barndommen. Han pleide å kaste seg ut fra dem, hoiende og ropende til vannet slukte ham.

Han når helt ut på pynten før den neste bølgen treffer, og berget bak ham forsvinner i en frådende brottsjø. Harde vindkast pisker skum opp fra bølgetoppene, og luften fylles av fuktighet. Han vender ryggen mot vinden, krøker seg sammen og åpner fiskeskrinet. Herregud, han skulle tatt på seg hansker. Det er iskaldt her ute. Skumsprøyten treffer ham i nakken, som nåler av is. Fingrene er numne og klønete, han mister en sluk og må rote rundt mellom steinene for å finne den. På andre forsøk lykkes han i å træ den på senen.
Endelig kaster han snøret ut. Bevegelsen, som en gang var så betryggende velkjent, gjør ham ikke i bedre humør i dag. Tankene hans likner altfor mye på den forrevne utsikten over havet, der det koker under en vred himmel. Han står på svaberget og blir stadig kaldere, med en truende følelse av at alt er i ferd med på å rase. Det er som om huden blir revet av ham, lag for lag, helt til beingrinda som egentlig er ham blir blottlagt for alle og enhver.

Mobilen hans vibrerer, han skvetter til. Han holder fiskestangen med én hånd og roter rundt i jakkelomma med den andre. Det er nok Eva. Han skyver de giftige, mørke tankene til side, og rynkene i pannen glattes ut når han forestiller seg den søvntunge stemmen hennes idet hun mykt sier: Kom og legg deg igjen …
Allerede tenker han at han skal gjøre nettopp det – at han vil glemme alt dette andre. Hvis han jogger, er han hos henne på ti minutter. Han kan gli inn under dyna til varmen i sengen deres, presse kroppen inntil kurven av hennes, og minne seg selv på at dette er virkeligheten.

Men når han tar telefonen, er det slett ikke Evas stemme han hører."


Det er bare å glede seg til å lese resten! God bok fra oss i Aller forlag.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar