Bestselgerserien Hanseatene er tilbake!

Våre seriehjerter gleder seg! Mandag 26. mai relanserer vi bestselgerserien Hanseatene! Velkommen inn i Hanseatenes verden, til Bergen slik byen kan ha vært på 1300-tallet!

Forfatter Liv Margareth Alver (f. 1955) har studert historie og arkeologi ved Universitetet i Bergen, og med dette som utgangspunkt skrev hun i perioden 1991-94 bestselgerserien fra Hansatiden. Serien består av 24 fantastisk spennende bøker, og nå kan nye og gamle lesere glede seg over nyutgivelsen. Første bok får du gratis på Allerbok.no, så du kan møte Elisabeth fra 1300-tallets Bergen, og bli kjent med hennes sterke historie:

Elisabeth drømmer om kjærligheten der hun hjelper stemoren i Oksagården. Faren, den brutale kjøpmannen Edvard Arnesson, har bestemt seg for at datteren skal gifte seg med hans høyre hånd, Arnulf. Men det er den tyske kjøpmannssønnen Hannes som kaprer Elisabeths hjerte. Det unge paret møtes i all hemmelighet, for dette er forbudt kjærlighet i hansatidens Bergen. Drengen Svein tvang henne inntil seg igjen. Han hadde en dolk i hånden, og nå satte han spissen av den mot Elisabeths strupe. «Vil du at Elisabeth skal slutte seg til englene alt nå?» hveste han. «Vil du at neste gang den tyske elskeren hennes ser henne, så er det et lik han ser?»

Skyggen av mennesker blir historier
Liv Margareth Alver har alltid vært opptatt av mennesker, og interessert i hva som får oss til å gjøre det vi gjør. Er det noe inni mennesket? Eller kommer det utenfra, gjennom lover og regler, religion eller andre menneskers innblanding? Alle disse hendelsene som kan forandre et menneskes liv, enten det er sult, krig og sykdom, eller fred og gode tider. Akkurat som en katastrofe kan få mennesker til å skifte kurs, enten det er svartedauden eller Titanics forlis.

- Fra jeg var bitte liten har jeg fortalt historier. Jeg begynte før folk forsto hva jeg sa, ifølge min mor. Serien om hanseatene ble til da jeg var student på slutten av 1980-tallet. Det ble en måte å tjene penger mens jeg fullførte studiene i blant annet historie. Vi hadde nylig hatt om Bergens fortid, og det fascinerte meg. Når jeg hører en spennende historie, kan jeg i mitt indre se skyggen av mennesker, av dem som levde da. Det er som om de lokker meg inn og ber meg gi dem liv. Snart ble dette noe helt annet enn bare en måte å tjene penger på. Bøkene fanget meg og jeg ville dele den verdenen med dere der ute.

Herlig gjensyn, nye venner?
Heldigvis for oss fant forfatteren Elisabeth, Hannes, Kristin og Tark og alle de andre der inne. Det kjentes som om hun var der sammen med dem og fikk være tilskuer til deres liv. 

- Rett som det var gjorde de noe jeg ikke hadde ventet, og historien deres tok en annen vending fordi det skjedde noe som krevde det. Det er tjuetre år siden den første boken i serien kom ut, og nesten tjue år siden jeg skrev den siste boken, nummer 24. For meg er dette et herlig gjensyn, det er som å møte igjen gamle venner og jeg får lyst å dele dem med deg. Hvis du har møtt dem før, håper jeg du synes det er like hyggelig å tilbringe tid med dem igjen. Er de nye venner, håper jeg at du vil sette pris på historiene deres og la dem gi deg glede, spenning, ideer og tanker.

Liv Margareth Alver ønsker dere velkommen inn i 1300-tallets Bergen, og vi i Aller forlag ønsker dere velkommen inn i Alvers fantastiske univers.   

Slik skapte hun ”Spinnesteinens løfte”

Akkurat nå er det bare tre ting som står i hodet på serieskaper Torill Karina Børnes. Mannen, barna og skrivingen.

Den nybakte forfatteren kommer fra Sotra utenfor Bergen og er lite glad i å snakke om seg selv.

- Jeg vil mye heller bringe liv til romanfigurer og skape personligheter til karakterene mine enn å snakke om meg selv. Men på en måte forteller jeg vel litt om meg selv gjennom dem. Jeg er litt av Maria, litt av Caithrin, litt av Leona – ja, litt av Ranald også.

Skriver hjemme fra stua 

Personene 45-åringen snakker om nå er ikke mennesker av kjøtt og blod, men figurer i Torills aller første romanserie – Spinnesteinens løfte, som kommer i salg over hele landet mandag 4. mars. Hun har skapt dem selv, hjemme i stua – der hun har kort vei til kaffetrakteren.

- Kanskje jeg med tiden får min egen skrivestue, men nå trives jeg godt med å sitte her jeg gjør. Utsikten er slett ikke verst, jeg ser rett over på naboens fuglebrett og utenfor vinduet har jeg dessuten observert både hauk og rev, sier Torill, som er utdannet tekstforfatter fra Westerdals.

- Romanserien har lagt til modning lenge.

Fikk ideen da hun snakket med tantene 

- Da jeg flyttet til Bergen fra Oslo for elleve år siden, hadde jeg skrevet for meg selv en stund og ikke prøvd å få noe utgitt, men jeg hadde mange ideer. Først da jeg snakket med tantene mine fra Sotra og fikk gjenfortalt historien om de såkalte skottejentene som familien min visstnok skal stamme fra, begynte fortellingen å ta form. For to år siden begynte jeg å skrive for alvor, og i fjor ble den skapt i den formen som den nå utgis i på Aller Forlag.

En typisk arbeidshverdag for Torill begynner når barna går til skolebussen og mannen har knyttet på seg skoene og kjørt på jobb.  

Slik får hun jobben gjort 

- Jeg føler det er litt gammeldags det hele – husmoren som vinker husbonden adjø. Bortsett fra at det slett ikke er husarbeid jeg setter i gang med å gjøre. Akkurat det har jeg utviklet en egen evne til å overse, og det er helt nødvendig når du jobber hjemmefra slik jeg gjør. Jeg prøver å overholde åtte -regelen. Rumpa på skrivebordsstolen klokka åtte! Deretter jobber jeg frem til halv fire, med pauser innimellom. Jeg må innrømme at dagene jeg drar ut på research føles som veldig velkomne avbrudd fra skrivebordsarbeidet.

Det var myten om skottejentene, som fortsatt blir fortalt fra Rogaland til Sogn, som inspirerte Torill til å skrive serien. Da skottejentene skulle ro ut for å melke kyrne kom de ut for storm eller tåke og drev av gårde til vestkysten av Norge.  

Spørsmålene som vekket Torills oppmerksomhet 

- Tanken på at jeg selv kunne stamme fra disse fascinerte meg. Jeg ble så nysgjerrig på historien. Hvor kom hun egentlig fra? Hvorfor bestemte hun seg for å bli værende i Norge? Hvordan kunne hun forlate hjemlandet så lett?

Da Torill begynte å undersøke viste det seg at myten var som myter flest: Alt er ikke nødvendigvis helt sant. Mest sannsynlig var skottejentene helt vanlige innflyttere fra broderfolket på vesterhavsøyene. Kanskje heller fra Shetland enn fra Orknøyene?  

Blanding mellom virkelighet og eventyr 

- Jeg hadde lyst til å skrive så realistisk som mulig og samtidig bringe inn litt eventyr og spennende historie. Jeg kunne like gjerne valgt Shetland som utgangspunkt. Historien derfra er like voldsom og spennende som den fra Orknøyene, men det var noe med nærheten til det skotske fastlandet som opptok meg.

Hvis du vil vite mer om hvordan Torill gjorde research til historien sin og hvordan hun vil beskrive hovedpersonen Maria – følg med her på bloggen når del to av intervjuet med forfatteren publiseres.