Slik skapte hun ”Spinnesteinens løfte”

Akkurat nå er det bare tre ting som står i hodet på serieskaper Torill Karina Børnes. Mannen, barna og skrivingen.

Den nybakte forfatteren kommer fra Sotra utenfor Bergen og er lite glad i å snakke om seg selv.

- Jeg vil mye heller bringe liv til romanfigurer og skape personligheter til karakterene mine enn å snakke om meg selv. Men på en måte forteller jeg vel litt om meg selv gjennom dem. Jeg er litt av Maria, litt av Caithrin, litt av Leona – ja, litt av Ranald også.

Skriver hjemme fra stua 

Personene 45-åringen snakker om nå er ikke mennesker av kjøtt og blod, men figurer i Torills aller første romanserie – Spinnesteinens løfte, som kommer i salg over hele landet mandag 4. mars. Hun har skapt dem selv, hjemme i stua – der hun har kort vei til kaffetrakteren.

- Kanskje jeg med tiden får min egen skrivestue, men nå trives jeg godt med å sitte her jeg gjør. Utsikten er slett ikke verst, jeg ser rett over på naboens fuglebrett og utenfor vinduet har jeg dessuten observert både hauk og rev, sier Torill, som er utdannet tekstforfatter fra Westerdals.

- Romanserien har lagt til modning lenge.

Fikk ideen da hun snakket med tantene 

- Da jeg flyttet til Bergen fra Oslo for elleve år siden, hadde jeg skrevet for meg selv en stund og ikke prøvd å få noe utgitt, men jeg hadde mange ideer. Først da jeg snakket med tantene mine fra Sotra og fikk gjenfortalt historien om de såkalte skottejentene som familien min visstnok skal stamme fra, begynte fortellingen å ta form. For to år siden begynte jeg å skrive for alvor, og i fjor ble den skapt i den formen som den nå utgis i på Aller Forlag.

En typisk arbeidshverdag for Torill begynner når barna går til skolebussen og mannen har knyttet på seg skoene og kjørt på jobb.  

Slik får hun jobben gjort 

- Jeg føler det er litt gammeldags det hele – husmoren som vinker husbonden adjø. Bortsett fra at det slett ikke er husarbeid jeg setter i gang med å gjøre. Akkurat det har jeg utviklet en egen evne til å overse, og det er helt nødvendig når du jobber hjemmefra slik jeg gjør. Jeg prøver å overholde åtte -regelen. Rumpa på skrivebordsstolen klokka åtte! Deretter jobber jeg frem til halv fire, med pauser innimellom. Jeg må innrømme at dagene jeg drar ut på research føles som veldig velkomne avbrudd fra skrivebordsarbeidet.

Det var myten om skottejentene, som fortsatt blir fortalt fra Rogaland til Sogn, som inspirerte Torill til å skrive serien. Da skottejentene skulle ro ut for å melke kyrne kom de ut for storm eller tåke og drev av gårde til vestkysten av Norge.  

Spørsmålene som vekket Torills oppmerksomhet 

- Tanken på at jeg selv kunne stamme fra disse fascinerte meg. Jeg ble så nysgjerrig på historien. Hvor kom hun egentlig fra? Hvorfor bestemte hun seg for å bli værende i Norge? Hvordan kunne hun forlate hjemlandet så lett?

Da Torill begynte å undersøke viste det seg at myten var som myter flest: Alt er ikke nødvendigvis helt sant. Mest sannsynlig var skottejentene helt vanlige innflyttere fra broderfolket på vesterhavsøyene. Kanskje heller fra Shetland enn fra Orknøyene?  

Blanding mellom virkelighet og eventyr 

- Jeg hadde lyst til å skrive så realistisk som mulig og samtidig bringe inn litt eventyr og spennende historie. Jeg kunne like gjerne valgt Shetland som utgangspunkt. Historien derfra er like voldsom og spennende som den fra Orknøyene, men det var noe med nærheten til det skotske fastlandet som opptok meg.

Hvis du vil vite mer om hvordan Torill gjorde research til historien sin og hvordan hun vil beskrive hovedpersonen Maria – følg med her på bloggen når del to av intervjuet med forfatteren publiseres.